Bjørn Olaf Johannessen synes at mange par ikke matcher, og tror at folk flest faller for banale ting, som for eksempel det å eie en folkevogn Boble, som han selv gjorde en gang i tiden. I hans nye roman faller hovedpersonen for en kvinnes indre; hun har nemlig den sjeldne medisinske tilstanden Situs inversus totalis.

Jonas Hansen Meyer elsker lange titler, og kan fortelle om en lang og kronglete skriveprosess. Men fortellerstemmen i debutboka hans kom til ham i et glimt av inspirasjon, kraftfull og fandenivolsk.

Det er mange ensomme foreldre i Hege Susanne Bergans novellesamling «Være med på leken». Hvorfor livet deres har blitt som det har blitt, får ikke leseren vite. Om det er tilfeldig at det er fire mannlige og fire kvinnelige hovedpersoner i boka, kan du derimot få svar på.

Spenningen i Truls Unholts roman «Selvets entreprenør» ligger i hovedpersonens indre reise for å forstå seg selv og virkeligheten han er en del av. Men selv om hovedpersonen heter Truls Unholt, er dette ikke en selvbiografi, og Unholt holder seg langt unna psykologiske forklaringsmodeller.

– Å forsones med foreldre man har fått et smertefullt og krevende forhold til, er komplisert og tungt arbeid, sier forfatter Miriam Stendal Boulos. I hennes nye roman «Jeg kan ikke se mor noe sted» er det likevel det det voksne barnet forsøker.

Novellemester Laila Stien hedres med Doblougprisen 2024 for sitt forfatterskap og sitt bidrag til å løfte frem den samiske kulturen.

Eirik Skrede har vunnet Havmannprisen for diktboken «Ho mor å hann far»!

Nicolai Houm mener vi-formen er som en hvit flekk på litteraturens verdenskart. Forfatteren, som ofte er sterkt plaget av skrivesperre, har aldri hatt det så gøy med et skriveprosjekt før. Er det bare noe med lufta i Drammen, eller er vi-synsvinkelen en sjelden litterær gullgruve?

Hvorfor kjennes det tryggere med støy enn stillhet? Og hva kan vi vinne på å hvile mer?

Ingvill Hekne inspireres av vennegjengen og overveldes av småbarnsfamilier. Begge deler har vært med å forme debuten hennes «Vi fødte aldri de barna» - en kollektiv fortelling om kvinneliv.

Hva er det som skjer når ens handlinger er det eneste språket man har for å uttrykke seg selv? I Mari Nilsens debutroman prøver Ewa Lisa å skrive en selvbiografi, men ender istedenfor opp med å skrive sin mors historie.

En krimforfatter som skriver om birøkt og brevduer? Eva Fretheims «Dronningland» vant prisen for beste krimdebut 2022 og ble av juryen kalt "fjorårets mest originale nykommer på krimfronten". Nå er hun aktuell med et nytt mørkt krimdrama fra bygda.

En tretti år gammel sorg, en femhundre år gammel folkevise og en mystisk teppevev står sentralt i Vidar Sundstøls nye roman «Dag fra natt». Selve handlingen foregår over én vinternatt, når verden er på sitt mørkeste her i nord, men i Sundstøls univers er tidligere tider og mennesker tilstede i alt.

Teksten ble født av en kjærlighetssorg. Så gikk kjærlighetssorgen over. Igjen sto kvinnefigurene og makt-ubalansen. Bli bedre kjent med debutant Anne-Maren Hammerbeck og hennes diktbok «Origo».

– Husmødrene på 50-tallet gjorde et stort arbeid, ikke bare i hjemmet, men også som nettverk og organisatorer i velferdsstatens barndom, men det fikk de ingen anerkjennelse for. Vi har intervjuet Anna Bache-Wiig om hennes nye roman «Til våren» - en fengslende, historisk roman om norsk etterkrigstid sett fra kjøkkenbenken.

Eva Fretheim har vunnet Maurits Hansen-prisen «Nytt blod» for sin krimdebut «Dronningland.»

I Kamilla Danielsens debutroman «Diskomus på venteværelset» venter single Eivor (34) på at det ekte livet skal begynne. I mellomtiden må hun bale med irriterende kjærestepar, håpløse Tinder-matcher og egne demoner.