Gratulerer med ny bok! Fuglekongen er din andre krimroman og en frittstående oppfølger til Dronningland (2022). Hvordan har det vært å skrive denne romanen sammenlignet med den første?

Dronningland var mitt aller første forsøk på å skrive en krimroman. Jeg var ikke engang sikker på om det egentlig var en krim jeg skrev, eller om det var en roman med krimelementer. Da jeg skrev Fuglekongen var jeg helt sikker på at dette var en krim. I tillegg hadde jeg etablert et univers, en krimetterforsker i et miljø, som jeg bare kunne fortsette å være i. Det gjorde det enklere.

For Dronningland vant du «Maurits Hansen-prisen – Nytt blod» for beste krimdebut i fjor. Hvordan har dette påvirket deg?

Det har vært helt fantastisk, og betydd veldig mye. Det at juryen la merke til boka mi, løftet den fram og mente at den hadde noen kvaliteter, gjorde meg utrolig glad. Det er vanskelig å bli lagt merke til, og jeg er ydmyk og takknemlig over de fine ordene fra juryen. Og selvfølgelig er det inspirerende.

I juryens begrunnelse står det blant annet dette: «Utvilsomt fjorårets mest originale nykommer på krimfronten. Inspirert av den såkalte «nature writing»-sjangeren innen journalistikken har hun sørget for å bruke naturen bevisst i boken. Det betyr i praksis at hun levendegjør naturen med utgangspunkt i et miljøengasjement.» Kan du si litt mer om hvordan naturen inspirerer deg?

Da jeg begynte å skrive Dronningland hadde jeg akkurat skrevet masteroppgave om klimajournalistikk, blant annet om hvordan man kan bruke fortelling i klimaformidlingen. Dette inspirerte meg veldig, og ga meg noen virkemidler som jeg var bevisst på da jeg skrev Dronningland. Jeg bruker også noen slike virkemidler i Fuglekongen, men på en litt annen måte. Et underliggende tema i Fuglekongen er hvordan vi mennesker må tilpasse oss en klima- og naturkrise. Det er viktig for meg at boka reflekterer noen slike spørsmål. Naturen er alltid med i det jeg skriver.

Kort fortalt, hva møter oss i Fuglekongen?

Boka handler om drapet på en avdanket småkriminell i bygda, “Love” Jansen. Han blir funnet skutt i sitt eget hjem, som også er barndomshjemmet hans. I hagen har han et dueslag fullt av brevduer. Drapet ryster bygda og det utløser panikk hos Loves ungdomskjæreste, som opplever å bli innhentet av fortida når politiet begynner å etterforske saken. Ting som har ligget i ro i årevis, er plutselig i spill. Vi møter også hennes mor og hennes datter, og dette er tre generasjoner kvinner som på hver sine måter har trukket seg vekk fra fellesskapet. Og så treffer vi igjen Vigdis Malmstrøm, politietterforskeren fra Dronningland.

Kan du si litt mer om tittelen?

Den handler om Loves forhold til duene, som på mange måter er hans nærmeste. Duene er ganske utskjelte fugler og kalles av og til rotter med vinger, men disse fuglene har unike egenskaper. Og det samme kan man kanskje si om Love.

Forlaget har kalt krimbøkene dine for bygdekrim. Hva legger du selv i det?

Familien min ler av det og kaller meg “bygdeforfatteren”, og jeg er litt nervøs for at noen skal oppdage at jeg ikke er fra bygda, men en forstadsjente fra Bærum, selv jeg har bodd på Jeløy i 25 år. Jeg skriver om bygda fordi jeg blir veldig inspirert av bygda, både av å være der selv, og av film og litteratur med “bygda noir”-elementer. Jeg liker å skrive om litt “odde” personligheter, og de er kanskje mer synlige på bygda enn i byen? Utover det tenker jeg at folk er folk, enten de bor i by eller bygd.

Gjør du mye research?

Ja, jeg gjør research, det er jeg nødt til. Jeg visste ingenting om duer da jeg begynte å skrive om dem. Jeg har oppsøkt folk som driver med brevduer, og lest om mye spennende forskning og historie. Da jeg skrev Dronningland brukte jeg mine egne erfaringer med birøkt. Jeg er gift med en politimann som også er birøkter, så jeg har kort vei til en god kilde, men jeg har også måttet oppsøke andre kilder i politi og rettsvesen for å få noen svar.  

Hva eller hvem inspirerer deg foruten naturen?

Det som inspirerer meg mest er selve skriveprosessen, å være godt i gang med et prosjekt, å se det vokse fram. Og annen litteratur, selvfølgelig.

Når og hvor skriver du?

Litt hver dag, og det kan skje hvor som helst og når som helst. 

Du jobber også som journalist og har gjort det i mange år. Når begynte du å skrive krim på siden? 

Jeg begynte etter at jeg hadde avsluttet min masteroppgave i journalistikk. Det var så herlig å ha et stort skriveprosjekt som bare var mitt, og da jeg var ferdig, hadde jeg bare lyst til å fortsette å skrive. Så da gjorde jeg det, og det ble til en krim.  

Har du en ny bok i ermet?

Ja, det har jeg! Jeg er godt i gang med en ny Vigdis Malmstrøm-krim.