Hvordan vil du beskrive boken din?
Selvets entreprenør er en idéroman i den modernistiske tradisjonen. Det er lite handling i tradisjonell forstand. Spenningen ligger i hovedpersonens indre reise for å forstå seg selv og den virkeligheten han er del av.
Hvordan startet ideen eller skriveprosessen?
Utgangspunktet for romanen er teorier, tanker og modeller som jeg har holdt på med en god stund. Underveis i erkjennelsesprosessen har jeg blitt stadig mer ubekvem med det tradisjonelle vitenskapelige og psykologiske perspektivet på hva et menneske er. Samtidig kan jeg heller ikke gå med på at mennesker i sin helhet er sosialt konstruert og/eller at selvet er i oppløsning på den måten moderne og postmoderne romaner både før og etter Beckett beskriver. Jeg tror ganske enkelt ikke på noe av det. Det er i hvert fall ikke hele sannheten. Så Selvets entreprenør er et forsøk på å utforske dette med meg selv som forskningsobjekt.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen er tatt fra Michel Foucault, men jeg legger nok noe litt annet i den. Romanen handler jo om å skape seg selv, så jeg synes den passer bra.
I romanen går du i dialog med flere store tenkere, spesielt er Descartes' Meditasjoner et viktig omdreiningspunkt. Er det filosofene som er best egnet til å forklare menneskets vesen?
Filosofien er jo interessant fordi den er et annet kunnskapsregime enn vitenskapen. Mens vitenskapen kan gi oss praktisk kunnskap og etter hvert styrer ganske mye av hvordan vi tenker om verden, har filosofien et mer åpent og spørrende perspektiv som ikke trenger å låses til konkrete fakta eller anvendelser. Samtidig er det den analytiske tradisjonen, der filosofien fungerer som fundament og støtte for vitenskapen som har vunnet frem. Den kontinentale tradisjonen, der filosofien er mer spekulativ og danner egne kunnskapsregimer har kommet litt i bakgrunnen, samtidig som deler av den har blitt politisert langt ut i det absurde. Romanen er etter min oppfatning et tredje kunnskapsregime som kan gi oss relevant kunnskap om hva det vil si å være et menneske på en måte som verken vitenskapen eller filosofien kan gjøre. Samtidig er det jo en kombinasjon av disse tre kunnskapsregimene, og kanskje flere, som skal til for å skaffe seg en mer helhetlig forståelse av hva et menneske er. Det har jeg forsøkt å gi uttrykk for i Selvets entreprenør. Uansett tror jeg at det er umulig å få noe godt svar på hva et menneske er ved å bruke det psykologiske/terapeutiske språket som sniker seg inn overalt eller ved å tenke at enkeltmennesker fundamentalt sett ikke er noe annet enn representanter for en undertrykket/undertrykkende gruppe slik det er på moten for tiden.
Hovedpersonen i Selvets entreprenør er Truls Unholt, men er dette en selvbiografi?
Godt spørsmål. Nei, det er ikke en selvbiografi. Det er en roman som prøver å si noe om hva det vil si å være et menneske. Siden jeg er det mennesket jeg kjenner best, så tar jeg utgangspunkt i meg selv. Jeg har imidlertid ingen skrupler med å finne på ting som ikke har skjedd, hvis jeg mener at det representerer en form for sannhet jeg ønsker å skrive frem. Jeg husker selvsagt heller ikke alle detaljene i noe som skjedde for femti år siden, så mye av det detaljerte stoffet er fri diktning. Samtidig skriver jeg jo frem faktiske minner og hendelser som har skjedd både med meg og andre faktiske personer. Felles for alt, både de faktiske minnene og diktningen, er at jeg underlegger det mitt subjektive perspektiv og tolkning. Så det blir uansett en form for fiksjon, noe romanen også problematiserer.
I boken beskriver du en klassereise og en etterlengtet drøm om å bli forfatter som går i oppfyllelse. Er det lettere å bli forfatter hvis man tilhører middelklassen?
Det er åpenbart. Romanen er jo middelklassens form. Det å publisere en seriøs roman er jo selve beviset på at man tilhører middelklassen! Det finnes selvsagt en del forfattere med bakgrunn fra arbeiderklassen som skriver romaner. Men i det øyeblikket de blir publisert på et anerkjent forlag må de forholde seg til middelklassens kultur og praksiser hvis de skal fungere som romanforfattere.
Ved siden av å skrive jobber du heltid med datateknologi og KI, en tematikk som sniker seg inn i romanen mot slutten. Et sentralt spørsmål i boken er hvorvidt menneske har en fri vilje. På hvilken måte kan KI påvirke menneskets sjel og vilje?
Det er et godt spørsmål som jeg veldig gjerne skulle hatt et godt svar på. I en ny bok skriver Robert Sapolsky, professor i biologi ved Stanford University, at menneskene ikke har noen fri vilje. Men i virkeligheten er det ingen som vet svaret på dette spørsmålet. Jeg tror mange forskere, journalister og befolkningen for øvrig er fanget av sine egne kunnskapsregimer, enten de primært forholder seg til vitenskap, analytisk filosofi eller kritisk teori. Her kommer romanen inn som en åpen form, som, etter mitt syn, har bedre egnede rammer for å behandle grunnleggende spørsmål enn alle andre kunnskapsregimer.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
Det må være at den har hjulpet dem med å tenke nytt og/eller bedre om sitt eget liv.
Når og hvor skriver du?
Mye av denne romanen er skrevet i Berlin. Så og si alt er skrevet om morgenen, som regel før kl. 1200.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Jeg er aller mest inspirert av den modernistiske og post-modernistiske romantradisjonen med Kafka, Proust, Musil, Camus, Handke osv. Men jeg lar meg også inspirere av lokale forfattere/intellektuelle som evner å tenke litt utenfor boksen, eventuelt innenfor en større boks, som for eksempel Thure Erik Lund og Terje Tvedt. I forbindelse med denne romanen så har den franske klassereiseromantradisjonen, med Annie Ernaux og Didier Eribon vært klare forelegg. Det samme gjelder selvfremstillingsforfattere som Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal. Ellers har jeg stor glede av å lese essayistiske romanforfattere som Geoff Dyer og Maggie Nelson. Dessuten er det veldig mye bra norsk samtidslitteratur for tiden. Heidi Mittun-Kjos siste roman Jenter i trær og Vidar Sundstøls to siste romaner Dag fra natt og Nattsang er eksempler jeg kommer på i farten.
Hvilket spørsmål ønsker du å få?
Det må jo være spørsmålet fra et tysk eller engelsk forlagshus om de kan få oversette Selvets entreprenør til sitt eget språk!
Hvordan vil du beskrive boken din?
Selvets entreprenør er en idéroman i den modernistiske tradisjonen. Det er lite handling i tradisjonell forstand. Spenningen ligger i hovedpersonens indre reise for å forstå seg selv og den virkeligheten han er del av.
Hvordan startet ideen eller skriveprosessen?
Utgangspunktet for romanen er teorier, tanker og modeller som jeg har holdt på med en god stund. Underveis i erkjennelsesprosessen har jeg blitt stadig mer ubekvem med det tradisjonelle vitenskapelige og psykologiske perspektivet på hva et menneske er. Samtidig kan jeg heller ikke gå med på at mennesker i sin helhet er sosialt konstruert og/eller at selvet er i oppløsning på den måten moderne og postmoderne romaner både før og etter Beckett beskriver. Jeg tror ganske enkelt ikke på noe av det. Det er i hvert fall ikke hele sannheten. Så Selvets entreprenør er et forsøk på å utforske dette med meg selv som forskningsobjekt.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen er tatt fra Michel Foucault, men jeg legger nok noe litt annet i den. Romanen handler jo om å skape seg selv, så jeg synes den passer bra.
I romanen går du i dialog med flere store tenkere, spesielt er Descartes' Meditasjoner et viktig omdreiningspunkt. Er det filosofene som er best egnet til å forklare menneskets vesen?
Filosofien er jo interessant fordi den er et annet kunnskapsregime enn vitenskapen. Mens vitenskapen kan gi oss praktisk kunnskap og etter hvert styrer ganske mye av hvordan vi tenker om verden, har filosofien et mer åpent og spørrende perspektiv som ikke trenger å låses til konkrete fakta eller anvendelser. Samtidig er det den analytiske tradisjonen, der filosofien fungerer som fundament og støtte for vitenskapen som har vunnet frem. Den kontinentale tradisjonen, der filosofien er mer spekulativ og danner egne kunnskapsregimer har kommet litt i bakgrunnen, samtidig som deler av den har blitt politisert langt ut i det absurde. Romanen er etter min oppfatning et tredje kunnskapsregime som kan gi oss relevant kunnskap om hva det vil si å være et menneske på en måte som verken vitenskapen eller filosofien kan gjøre. Samtidig er det jo en kombinasjon av disse tre kunnskapsregimene, og kanskje flere, som skal til for å skaffe seg en mer helhetlig forståelse av hva et menneske er. Det har jeg forsøkt å gi uttrykk for i Selvets entreprenør. Uansett tror jeg at det er umulig å få noe godt svar på hva et menneske er ved å bruke det psykologiske/terapeutiske språket som sniker seg inn overalt eller ved å tenke at enkeltmennesker fundamentalt sett ikke er noe annet enn representanter for en undertrykket/undertrykkende gruppe slik det er på moten for tiden.
Hovedpersonen i Selvets entreprenør er Truls Unholt, men er dette en selvbiografi?
Godt spørsmål. Nei, det er ikke en selvbiografi. Det er en roman som prøver å si noe om hva det vil si å være et menneske. Siden jeg er det mennesket jeg kjenner best, så tar jeg utgangspunkt i meg selv. Jeg har imidlertid ingen skrupler med å finne på ting som ikke har skjedd, hvis jeg mener at det representerer en form for sannhet jeg ønsker å skrive frem. Jeg husker selvsagt heller ikke alle detaljene i noe som skjedde for femti år siden, så mye av det detaljerte stoffet er fri diktning. Samtidig skriver jeg jo frem faktiske minner og hendelser som har skjedd både med meg og andre faktiske personer. Felles for alt, både de faktiske minnene og diktningen, er at jeg underlegger det mitt subjektive perspektiv og tolkning. Så det blir uansett en form for fiksjon, noe romanen også problematiserer.
I boken beskriver du en klassereise og en etterlengtet drøm om å bli forfatter som går i oppfyllelse. Er det lettere å bli forfatter hvis man tilhører middelklassen?
Det er åpenbart. Romanen er jo middelklassens form. Det å publisere en seriøs roman er jo selve beviset på at man tilhører middelklassen! Det finnes selvsagt en del forfattere med bakgrunn fra arbeiderklassen som skriver romaner. Men i det øyeblikket de blir publisert på et anerkjent forlag må de forholde seg til middelklassens kultur og praksiser hvis de skal fungere som romanforfattere.
Ved siden av å skrive jobber du heltid med datateknologi og KI, en tematikk som sniker seg inn i romanen mot slutten. Et sentralt spørsmål i boken er hvorvidt menneske har en fri vilje. På hvilken måte kan KI påvirke menneskets sjel og vilje?
Det er et godt spørsmål som jeg veldig gjerne skulle hatt et godt svar på. I en ny bok skriver Robert Sapolsky, professor i biologi ved Stanford University, at menneskene ikke har noen fri vilje. Men i virkeligheten er det ingen som vet svaret på dette spørsmålet. Jeg tror mange forskere, journalister og befolkningen for øvrig er fanget av sine egne kunnskapsregimer, enten de primært forholder seg til vitenskap, analytisk filosofi eller kritisk teori. Her kommer romanen inn som en åpen form, som, etter mitt syn, har bedre egnede rammer for å behandle grunnleggende spørsmål enn alle andre kunnskapsregimer.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
Det må være at den har hjulpet dem med å tenke nytt og/eller bedre om sitt eget liv.
Når og hvor skriver du?
Mye av denne romanen er skrevet i Berlin. Så og si alt er skrevet om morgenen, som regel før kl. 1200.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Jeg er aller mest inspirert av den modernistiske og post-modernistiske romantradisjonen med Kafka, Proust, Musil, Camus, Handke osv. Men jeg lar meg også inspirere av lokale forfattere/intellektuelle som evner å tenke litt utenfor boksen, eventuelt innenfor en større boks, som for eksempel Thure Erik Lund og Terje Tvedt. I forbindelse med denne romanen så har den franske klassereiseromantradisjonen, med Annie Ernaux og Didier Eribon vært klare forelegg. Det samme gjelder selvfremstillingsforfattere som Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal. Ellers har jeg stor glede av å lese essayistiske romanforfattere som Geoff Dyer og Maggie Nelson. Dessuten er det veldig mye bra norsk samtidslitteratur for tiden. Heidi Mittun-Kjos siste roman Jenter i trær og Vidar Sundstøls to siste romaner Dag fra natt og Nattsang er eksempler jeg kommer på i farten.
Hvilket spørsmål ønsker du å få?
Det må jo være spørsmålet fra et tysk eller engelsk forlagshus om de kan få oversette Selvets entreprenør til sitt eget språk!
Hvordan vil du beskrive boken din?
Selvets entreprenør er en idéroman i den modernistiske tradisjonen. Det er lite handling i tradisjonell forstand. Spenningen ligger i hovedpersonens indre reise for å forstå seg selv og den virkeligheten han er del av.
Hvordan startet ideen eller skriveprosessen?
Utgangspunktet for romanen er teorier, tanker og modeller som jeg har holdt på med en god stund. Underveis i erkjennelsesprosessen har jeg blitt stadig mer ubekvem med det tradisjonelle vitenskapelige og psykologiske perspektivet på hva et menneske er. Samtidig kan jeg heller ikke gå med på at mennesker i sin helhet er sosialt konstruert og/eller at selvet er i oppløsning på den måten moderne og postmoderne romaner både før og etter Beckett beskriver. Jeg tror ganske enkelt ikke på noe av det. Det er i hvert fall ikke hele sannheten. Så Selvets entreprenør er et forsøk på å utforske dette med meg selv som forskningsobjekt.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen er tatt fra Michel Foucault, men jeg legger nok noe litt annet i den. Romanen handler jo om å skape seg selv, så jeg synes den passer bra.
I romanen går du i dialog med flere store tenkere, spesielt er Descartes' Meditasjoner et viktig omdreiningspunkt. Er det filosofene som er best egnet til å forklare menneskets vesen?
Filosofien er jo interessant fordi den er et annet kunnskapsregime enn vitenskapen. Mens vitenskapen kan gi oss praktisk kunnskap og etter hvert styrer ganske mye av hvordan vi tenker om verden, har filosofien et mer åpent og spørrende perspektiv som ikke trenger å låses til konkrete fakta eller anvendelser. Samtidig er det den analytiske tradisjonen, der filosofien fungerer som fundament og støtte for vitenskapen som har vunnet frem. Den kontinentale tradisjonen, der filosofien er mer spekulativ og danner egne kunnskapsregimer har kommet litt i bakgrunnen, samtidig som deler av den har blitt politisert langt ut i det absurde. Romanen er etter min oppfatning et tredje kunnskapsregime som kan gi oss relevant kunnskap om hva det vil si å være et menneske på en måte som verken vitenskapen eller filosofien kan gjøre. Samtidig er det jo en kombinasjon av disse tre kunnskapsregimene, og kanskje flere, som skal til for å skaffe seg en mer helhetlig forståelse av hva et menneske er. Det har jeg forsøkt å gi uttrykk for i Selvets entreprenør. Uansett tror jeg at det er umulig å få noe godt svar på hva et menneske er ved å bruke det psykologiske/terapeutiske språket som sniker seg inn overalt eller ved å tenke at enkeltmennesker fundamentalt sett ikke er noe annet enn representanter for en undertrykket/undertrykkende gruppe slik det er på moten for tiden.
Hovedpersonen i Selvets entreprenør er Truls Unholt, men er dette en selvbiografi?
Godt spørsmål. Nei, det er ikke en selvbiografi. Det er en roman som prøver å si noe om hva det vil si å være et menneske. Siden jeg er det mennesket jeg kjenner best, så tar jeg utgangspunkt i meg selv. Jeg har imidlertid ingen skrupler med å finne på ting som ikke har skjedd, hvis jeg mener at det representerer en form for sannhet jeg ønsker å skrive frem. Jeg husker selvsagt heller ikke alle detaljene i noe som skjedde for femti år siden, så mye av det detaljerte stoffet er fri diktning. Samtidig skriver jeg jo frem faktiske minner og hendelser som har skjedd både med meg og andre faktiske personer. Felles for alt, både de faktiske minnene og diktningen, er at jeg underlegger det mitt subjektive perspektiv og tolkning. Så det blir uansett en form for fiksjon, noe romanen også problematiserer.
I boken beskriver du en klassereise og en etterlengtet drøm om å bli forfatter som går i oppfyllelse. Er det lettere å bli forfatter hvis man tilhører middelklassen?
Det er åpenbart. Romanen er jo middelklassens form. Det å publisere en seriøs roman er jo selve beviset på at man tilhører middelklassen! Det finnes selvsagt en del forfattere med bakgrunn fra arbeiderklassen som skriver romaner. Men i det øyeblikket de blir publisert på et anerkjent forlag må de forholde seg til middelklassens kultur og praksiser hvis de skal fungere som romanforfattere.
Ved siden av å skrive jobber du heltid med datateknologi og KI, en tematikk som sniker seg inn i romanen mot slutten. Et sentralt spørsmål i boken er hvorvidt menneske har en fri vilje. På hvilken måte kan KI påvirke menneskets sjel og vilje?
Det er et godt spørsmål som jeg veldig gjerne skulle hatt et godt svar på. I en ny bok skriver Robert Sapolsky, professor i biologi ved Stanford University, at menneskene ikke har noen fri vilje. Men i virkeligheten er det ingen som vet svaret på dette spørsmålet. Jeg tror mange forskere, journalister og befolkningen for øvrig er fanget av sine egne kunnskapsregimer, enten de primært forholder seg til vitenskap, analytisk filosofi eller kritisk teori. Her kommer romanen inn som en åpen form, som, etter mitt syn, har bedre egnede rammer for å behandle grunnleggende spørsmål enn alle andre kunnskapsregimer.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
Det må være at den har hjulpet dem med å tenke nytt og/eller bedre om sitt eget liv.
Når og hvor skriver du?
Mye av denne romanen er skrevet i Berlin. Så og si alt er skrevet om morgenen, som regel før kl. 1200.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Jeg er aller mest inspirert av den modernistiske og post-modernistiske romantradisjonen med Kafka, Proust, Musil, Camus, Handke osv. Men jeg lar meg også inspirere av lokale forfattere/intellektuelle som evner å tenke litt utenfor boksen, eventuelt innenfor en større boks, som for eksempel Thure Erik Lund og Terje Tvedt. I forbindelse med denne romanen så har den franske klassereiseromantradisjonen, med Annie Ernaux og Didier Eribon vært klare forelegg. Det samme gjelder selvfremstillingsforfattere som Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal. Ellers har jeg stor glede av å lese essayistiske romanforfattere som Geoff Dyer og Maggie Nelson. Dessuten er det veldig mye bra norsk samtidslitteratur for tiden. Heidi Mittun-Kjos siste roman Jenter i trær og Vidar Sundstøls to siste romaner Dag fra natt og Nattsang er eksempler jeg kommer på i farten.
Hvilket spørsmål ønsker du å få?
Det må jo være spørsmålet fra et tysk eller engelsk forlagshus om de kan få oversette Selvets entreprenør til sitt eget språk!
