Gratulerer med ny bok! Kort fortalt; hva møter oss i Betingelser for liv?
Skremmende, farlige, hysteriske, sørgelige og uforklarlige hendelser – i møte med mennesker som gjør alt de kan for å få fortsette som før.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
Fordi jeg alltid har en lang liste med ideer og historier jeg har lyst til å skrive, kombinert med en frykt for å forplikte meg til én historie. Da passer en novellesamling bra.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen tilhørte opprinnelig en novelle som ikke lenger er med i samlingen, en historie om en ekspedisjon på vei til Jupiter. Tittelen viser til de elementære forutsetningene for at liv skal oppstå og utvikle seg i universet, selvfølgelig. Men den passer også bra til det moderne menneskets overlevelsesinstinkt. Alt vi gjør – enten det er på sosiale medier, når vi søker jobb eller når vi dater – gjør vi på et eller annet nivå for å holde oss selv og flokken vår i live.
Du har tidligere skrevet én novellesamling, Natta der oppe, natta der nede i 2008. Siden har det blitt tre romaner og én sakprosabok. Hvordan er det å være tilbake i novelleformatet?
Det er befriende. Jeg ser også en rød tråd fra denne samlingen og den forrige – selv om det er sytten år mellom dem – og egentlig helt tilbake til skolestilene jeg skrev som barn. Jeg føler at novellene er mer særegne for meg enn de andre bøkene mine.
Den forrige novellesamlingen din beveget seg i det man kan kalle et scifi-landskap, og flere av tekstene i din nye bok nærmer seg også det uforklarlige. Hva tiltrekker deg ved denne sjangeren eller tematikken?
Fantasy, horror og sci-fi er typer historiefortelling som man tradisjonelt forbinder med virkelighetsflukt. Jeg liker å bruke virkelighetsfluktens kjennetegn, men ende opp med å «tvinge» virkeligheten på leseren. All fiksjon må balansere mellom det troverdige og det interessante. Det er mer interessant, synes jeg, å begynne i det uforklarlige og ende opp i hverdagen. Jeg synes det er mer troverdig også. Uansett hva som hender med oss, så klarer vi ikke å slutte å være mennesker.
Og mennesker har som kjent ofte ulike virkelighetsoppfatninger. Dette går som en rød tråd gjennom novellene. Du er ikke redd for å gå inn i konfliktfylte temaer?
Alle ser ting på sin egen måte, vi er nødt til det for å komme oss gjennom dagen. Det kan være frustrerende, men også fascinerende. Jeg er redd for konflikt, både når jeg skriver og privat. Men det som er fornuftig å unngå i det virkelige liv, kan en ikke styre unna som forfatter. Konflikt og motsetninger er motoren i all fiksjon. Men for meg så handler det først og fremst om å være tro mot ideen og historien og karakterene.
Vi lever i en polarisert verden, og mange, kanskje særlig unge, kjenner på en fremtidspessimisme. Er dette et perspektiv du har hatt med deg i skrivingen?
Følelsen av at alt er i ferd med å ende, har jeg kjent på siden jeg var barn. I denne boken er den tydeligere enn i mine tidligere bøker. Men når jeg skriver med en følelse av dommedag, så merker jeg samtidig at motsatsen også trer tydeligere frem: Menneskets trang til å håpe og til å fortsette som før – uansett hva som hender. Dette var en konflikt vi alle fikk kjenne på under pandemien. Dagsrevyen viste bilder av lik stablet i gatene på Manhattan og i Milano. Men fetteren din inviterte til bryllup i Dubai.
Hvor på pessimist/optimist-skalaen befinner du deg selv?
Jo større perspektivet er, jo mørkere ser jeg på det. I min egen lille hverdag ser jeg som regel lyst på det. Men om jeg ser et bilde av Jorden, tenker jeg: Dette går ikke lenger.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Nesten hver eneste bok jeg leser gir meg lyst til å skrive noe lignende. Så det er både forvirrende og inspirerende. Men det som får meg i gang med novellene er som regel ting som skjer i den virkelige verden. Jeg kan undre meg over detaljene i en romekspedisjon. Eller lure på om loppemarkedet vil bli avlyst hvis det bryter ut krig. Når jeg klarer å se det lille og det store, slik, satt opp mot hverandre, kan det være begynnelsen på en novelle.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
At den ikke ligner noe annet.
Gratulerer med ny bok! Kort fortalt; hva møter oss i Betingelser for liv?
Skremmende, farlige, hysteriske, sørgelige og uforklarlige hendelser – i møte med mennesker som gjør alt de kan for å få fortsette som før.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
Fordi jeg alltid har en lang liste med ideer og historier jeg har lyst til å skrive, kombinert med en frykt for å forplikte meg til én historie. Da passer en novellesamling bra.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen tilhørte opprinnelig en novelle som ikke lenger er med i samlingen, en historie om en ekspedisjon på vei til Jupiter. Tittelen viser til de elementære forutsetningene for at liv skal oppstå og utvikle seg i universet, selvfølgelig. Men den passer også bra til det moderne menneskets overlevelsesinstinkt. Alt vi gjør – enten det er på sosiale medier, når vi søker jobb eller når vi dater – gjør vi på et eller annet nivå for å holde oss selv og flokken vår i live.
Du har tidligere skrevet én novellesamling, Natta der oppe, natta der nede i 2008. Siden har det blitt tre romaner og én sakprosabok. Hvordan er det å være tilbake i novelleformatet?
Det er befriende. Jeg ser også en rød tråd fra denne samlingen og den forrige – selv om det er sytten år mellom dem – og egentlig helt tilbake til skolestilene jeg skrev som barn. Jeg føler at novellene er mer særegne for meg enn de andre bøkene mine.
Den forrige novellesamlingen din beveget seg i det man kan kalle et scifi-landskap, og flere av tekstene i din nye bok nærmer seg også det uforklarlige. Hva tiltrekker deg ved denne sjangeren eller tematikken?
Fantasy, horror og sci-fi er typer historiefortelling som man tradisjonelt forbinder med virkelighetsflukt. Jeg liker å bruke virkelighetsfluktens kjennetegn, men ende opp med å «tvinge» virkeligheten på leseren. All fiksjon må balansere mellom det troverdige og det interessante. Det er mer interessant, synes jeg, å begynne i det uforklarlige og ende opp i hverdagen. Jeg synes det er mer troverdig også. Uansett hva som hender med oss, så klarer vi ikke å slutte å være mennesker.
Og mennesker har som kjent ofte ulike virkelighetsoppfatninger. Dette går som en rød tråd gjennom novellene. Du er ikke redd for å gå inn i konfliktfylte temaer?
Alle ser ting på sin egen måte, vi er nødt til det for å komme oss gjennom dagen. Det kan være frustrerende, men også fascinerende. Jeg er redd for konflikt, både når jeg skriver og privat. Men det som er fornuftig å unngå i det virkelige liv, kan en ikke styre unna som forfatter. Konflikt og motsetninger er motoren i all fiksjon. Men for meg så handler det først og fremst om å være tro mot ideen og historien og karakterene.
Vi lever i en polarisert verden, og mange, kanskje særlig unge, kjenner på en fremtidspessimisme. Er dette et perspektiv du har hatt med deg i skrivingen?
Følelsen av at alt er i ferd med å ende, har jeg kjent på siden jeg var barn. I denne boken er den tydeligere enn i mine tidligere bøker. Men når jeg skriver med en følelse av dommedag, så merker jeg samtidig at motsatsen også trer tydeligere frem: Menneskets trang til å håpe og til å fortsette som før – uansett hva som hender. Dette var en konflikt vi alle fikk kjenne på under pandemien. Dagsrevyen viste bilder av lik stablet i gatene på Manhattan og i Milano. Men fetteren din inviterte til bryllup i Dubai.
Hvor på pessimist/optimist-skalaen befinner du deg selv?
Jo større perspektivet er, jo mørkere ser jeg på det. I min egen lille hverdag ser jeg som regel lyst på det. Men om jeg ser et bilde av Jorden, tenker jeg: Dette går ikke lenger.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Nesten hver eneste bok jeg leser gir meg lyst til å skrive noe lignende. Så det er både forvirrende og inspirerende. Men det som får meg i gang med novellene er som regel ting som skjer i den virkelige verden. Jeg kan undre meg over detaljene i en romekspedisjon. Eller lure på om loppemarkedet vil bli avlyst hvis det bryter ut krig. Når jeg klarer å se det lille og det store, slik, satt opp mot hverandre, kan det være begynnelsen på en novelle.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
At den ikke ligner noe annet.
Gratulerer med ny bok! Kort fortalt; hva møter oss i Betingelser for liv?
Skremmende, farlige, hysteriske, sørgelige og uforklarlige hendelser – i møte med mennesker som gjør alt de kan for å få fortsette som før.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
Fordi jeg alltid har en lang liste med ideer og historier jeg har lyst til å skrive, kombinert med en frykt for å forplikte meg til én historie. Da passer en novellesamling bra.
Kan du si noe om tittelen?
Tittelen tilhørte opprinnelig en novelle som ikke lenger er med i samlingen, en historie om en ekspedisjon på vei til Jupiter. Tittelen viser til de elementære forutsetningene for at liv skal oppstå og utvikle seg i universet, selvfølgelig. Men den passer også bra til det moderne menneskets overlevelsesinstinkt. Alt vi gjør – enten det er på sosiale medier, når vi søker jobb eller når vi dater – gjør vi på et eller annet nivå for å holde oss selv og flokken vår i live.
Du har tidligere skrevet én novellesamling, Natta der oppe, natta der nede i 2008. Siden har det blitt tre romaner og én sakprosabok. Hvordan er det å være tilbake i novelleformatet?
Det er befriende. Jeg ser også en rød tråd fra denne samlingen og den forrige – selv om det er sytten år mellom dem – og egentlig helt tilbake til skolestilene jeg skrev som barn. Jeg føler at novellene er mer særegne for meg enn de andre bøkene mine.
Den forrige novellesamlingen din beveget seg i det man kan kalle et scifi-landskap, og flere av tekstene i din nye bok nærmer seg også det uforklarlige. Hva tiltrekker deg ved denne sjangeren eller tematikken?
Fantasy, horror og sci-fi er typer historiefortelling som man tradisjonelt forbinder med virkelighetsflukt. Jeg liker å bruke virkelighetsfluktens kjennetegn, men ende opp med å «tvinge» virkeligheten på leseren. All fiksjon må balansere mellom det troverdige og det interessante. Det er mer interessant, synes jeg, å begynne i det uforklarlige og ende opp i hverdagen. Jeg synes det er mer troverdig også. Uansett hva som hender med oss, så klarer vi ikke å slutte å være mennesker.
Og mennesker har som kjent ofte ulike virkelighetsoppfatninger. Dette går som en rød tråd gjennom novellene. Du er ikke redd for å gå inn i konfliktfylte temaer?
Alle ser ting på sin egen måte, vi er nødt til det for å komme oss gjennom dagen. Det kan være frustrerende, men også fascinerende. Jeg er redd for konflikt, både når jeg skriver og privat. Men det som er fornuftig å unngå i det virkelige liv, kan en ikke styre unna som forfatter. Konflikt og motsetninger er motoren i all fiksjon. Men for meg så handler det først og fremst om å være tro mot ideen og historien og karakterene.
Vi lever i en polarisert verden, og mange, kanskje særlig unge, kjenner på en fremtidspessimisme. Er dette et perspektiv du har hatt med deg i skrivingen?
Følelsen av at alt er i ferd med å ende, har jeg kjent på siden jeg var barn. I denne boken er den tydeligere enn i mine tidligere bøker. Men når jeg skriver med en følelse av dommedag, så merker jeg samtidig at motsatsen også trer tydeligere frem: Menneskets trang til å håpe og til å fortsette som før – uansett hva som hender. Dette var en konflikt vi alle fikk kjenne på under pandemien. Dagsrevyen viste bilder av lik stablet i gatene på Manhattan og i Milano. Men fetteren din inviterte til bryllup i Dubai.
Hvor på pessimist/optimist-skalaen befinner du deg selv?
Jo større perspektivet er, jo mørkere ser jeg på det. I min egen lille hverdag ser jeg som regel lyst på det. Men om jeg ser et bilde av Jorden, tenker jeg: Dette går ikke lenger.
Hva eller hvem inspirerer deg?
Nesten hver eneste bok jeg leser gir meg lyst til å skrive noe lignende. Så det er både forvirrende og inspirerende. Men det som får meg i gang med novellene er som regel ting som skjer i den virkelige verden. Jeg kan undre meg over detaljene i en romekspedisjon. Eller lure på om loppemarkedet vil bli avlyst hvis det bryter ut krig. Når jeg klarer å se det lille og det store, slik, satt opp mot hverandre, kan det være begynnelsen på en novelle.
Hva er det fineste noen kan si om boken din?
At den ikke ligner noe annet.
