Gratulerer med din femtende roman! Kort fortalt; hva er din heispitsj på Vinden gjennom oss?

En rik og berørende roman om et usynlig liv der tilsynelatende ingenting skjer.

Kan du si noe mer om tittelen, hvordan kom den til deg?

I min barndoms bibliotek hendte det noen ganger at vinden blåste opp døren så vidt, og frambrakte en høy, syngende tone. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle skrive om dette fenomenet. Noe jeg først ikke ante hva var, som sang og ulte og fylte både meg og hele biblioteket.

Hovedpersonen Else er en storleser og får seg deltidsjobb som bibliotekar. På hvilken måte har bibliotekene vært viktige i ditt eget liv?

Jeg vokste opp noen hundre meter fra biblioteket, jeg kunne gå eller sykle dit og var der nok relativt ofte gjennom barndom og ungdomsår. Da jeg begynte på videregående i byen, var jeg stadig innom biblioteket, både på katedralskolebiblioteket og nede i sentrum. Da jeg flyttet til Oslo, var det Deichmann jeg oppsøkte. I løpet av mine tjuefem år som forfatter, har jeg besøkt utallige bibliotek over hele landet. Så, ja, biblioteket har spilt en sentral rolle.  

Du har skrevet mange romaner lagt til begynnelsen av 1900-tallet, men Vinden gjennom oss er mer moderne, med handling fra 1974-1999. Hvordan har det vært å skrive tettere opp mot vår tid?

Jeg tenker ikke all verden på hvilken tid en roman utspiller seg i. Det sentrale er å kunne gjøre stoffet levende og relevant både for meg selv og for leseren. Det finnes både fordeler og begrensinger ved å skrive nært opp til vår tid, men jeg opplevde det som fruktbart.

Ulikt mange av dine andre romaner tar ikke denne utgangspunkt i en sann historie eller karakter. Samtidig skriver du frem et sterkt kvinneportrett, et hjerteskjærende morsportrett, et portrett av en kvinne som står alene i å beskytte sønnen mot mobbing i en tid da man ikke snakket så åpent om slike utfordringer. Hvor har du hentet dette stoffet fra?

Stoffet må alltid komme fra deg selv. Det betyr ikke at du skriver om ditt eget liv, men det må komme fra ditt indre reservoar. Jeg skriver ikke om meg selv eller noen jeg kjenner, mine karakterer er fiktive skikkelser. Men mye, både omgivelser og den menneskelige problematikken, er kulisser som dels er hentet fra egne erfaringer.  

Dette er altså andre bok ut i en ny romanserie kalt Ensomhetens historie som startet med Himmelens krystall (2025). Hvordan henger bøkene i serien sammen, og hvor mange bøker vil den romme?

Tanken er å skrive en rekke levnetsbeskrivelser om usynlige liv fra forrige århundre. Det er kvinner og menn, unge og gamle, det er korte bøker om et helt liv, og lange bøker om kortere livsavsnitt. De kan leses som selvstendige romaner, men vil også henge sammen på flere nivåer, blant annet ved at de samme skikkelsene kan dukke opp i flere bøker.

Det er ambisiøst! Og du startet med å vinne Lytternes romanpris for Himmelens krystall. Hvordan påvirker en slik pris deg?

Umiddelbart blir jeg selvsagt veldig glad. Seinere forsøker jeg å hente fram igjen denne gleden når jeg trenger den.

Når og hvor skriver du?

Helst hjemme eller i fortrolige omgivelser. Og som regel om morgenen eller formiddagen.

Hva eller hvem inspirerer deg?

Jeg kan bli inspirert av stoffet som til enhver tid opptar meg, og hvis jeg har funnet en måte å forløse det på.

Hva er det fineste noen kan si om boken din?

Den fikk meg til å se litt annerledes på meg selv og mitt eget liv.