Rett etter artium begynner Else som lærervikar på den lille bygdeskolen. Året er 1974. Hun er så vidt ferdig med barndommen, og så er hun plutselig voksen. I tillegg til klassen får hun ansvaret for det lille biblioteket i bygda, som har åpent hver mandag fra seks til åtte. Samme vinter dør faren hennes. I sorgen møter hun Torstein, som jobber på plattform i Nordsjøen, og før hun vet ordet av det har hun flyttet inn i det store huset hans, og går gravid med deres første barn.

Hvordan blir livet slik det blir? Hvilke valg er dine, og hva bestemmes for deg? Hva består et fritt liv av?

Årene går. Else får en datter, og så en sønn. Helene er livsfrisk og sterk, mens Atle, ja, hva er det med Atle? Else kjenner seg igjen i sønnen – følsom, sårbar, maktesløs – og når han fryses ut av vennene på skolen, er det umulig for henne og ikke også kjenne den ensomme kulden i sitt innerste.

Vinden gjennom oss er et usedvanlig portrett av et menneskes ensomhet, av forsøket på å overkomme den, leve med den, fri seg fra den. Det er også en roman om kjærligheten mellom mor og barn, og til hvilken grense det er mulig å gå for den. Og så er det fortellingen om en kvinne i sin tid, og vinden som farer gjennom henne, uten stans.