Etter artium begynner Else som lærervikar på den lille bygdeskolen. Året er 1974. Hun er så vidt ferdig med barndommen, og så er hun plutselig voksen. Den samme vinteren dør faren hennes. Mens hun fortsatt er lammet av sorgen, møter hun Torstein, som jobber på plattform i Nordsjøen. Snart har hun flyttet sammen med ham, og er gravid med deres første barn. Hun er knapt fylt tjue.

Else får en datter, og så en sønn. Helene er livsfrisk og sterk, mens Atle, ja, hva er det med Atle? Else kjenner seg igjen i sønnen – følsom, sårbar, maktesløs – og når han fryses ut av vennene på skolen, er det umulig for henne å ikke også kjenne den ensomme kulden i sitt innerste.

Vinden gjennom oss er et usedvanlig portrett av et menneskes ensomhet, av forsøket på å overkomme den, leve med den, fri seg fra den. Det er også en roman om kjærligheten mellom mor og barn, om gaven den er og ødeleggelsene den kan skape. Og så er det fortellingen om en kvinne i sin tid, og vinden som ustanselig farer gjennom henne.