Teksten er uanstrengt nøstet sammen, virker rørende uten å bli altfor sentimental og rommer et faktastoff som strekker seg utover det aparte. Derfor er det lett å la seg sjarmere av romanen.

Underlig blir bra. Boken om Ismannen slutter aldri å være underlig – eller kanskje for underlig. Ved hjelp av et språk som er flytende, kortfattet med fine dialoger blir det til slutt en god ting – en opplevelse leseren ikke ville vært foruten.

Språket er ledig og effektivt, i denne tredje bokutgivelsen har Bortne findyrket sin evne til å snike teksten rett inn i hode og hjerte på leseren. Særlig dyktig er han på å integrere dialoger med de mer reflekterende skildringene, så sømløst at det nesten ikke finnes noen naturlige pauser der man kan legge teksten fra seg.