Kaur måler truverdige og sterke portrett av kvinner med same grunnproblem: Dei bli etne opp av alle andre sine blikk. … Kaur stiller desse store spørsmåla om arv og tilhøyrsle på same tid som ho fører oss nærare det kunstige, vonde og underlege i alle mellommenneskelege relasjonar. Kombinert med behageleg språk­føring og spennande karakterutvikling er «Superbloom» ein sterk debut.

Fortidens Oslo og nåtidens New York kommer til liv i denne romanen om to indiske kvinner fra hver sin generasjon. … Romanen illustrerer på en tankevekkende måte hvor mye som har skjedd på bare én generasjon. … Det som gjør boka god, er særlig beskrivelsene som gis. For eksempel av hvordan personene klær seg og ter seg, og av byrommet de ferdes i, også selve boligene og deres interiør. Alt beskrives på levende og sanselige måter. Slik får omgivelsene liv for meg som leser.

Harmeet Kaurs debutroman er ein blome å rekne med. … Kaur skriv oppvakt og innsiktsfullt om å hamne mellom (minst) to kulturar, og om kor skjør linja mellom inkludering og avvising er.

Stødig debut om å finne - eller prøve å finne - sin egen trygge plass i Norge og verden.

Kaurs styrke er måten hun beskriver følelser som fysisk opplevelse, som … : «Når dette skjedde, kjentes det som kroppen ga meg opp», «Jeg prøvde å rette meg opp, den dårlige holdningen min var for liten for rommet.»

Superbloom er ein av dei sterkaste debutromanane eg har lese på lenge. … Harmeet Kaur skriv seg inn i ein tradisjon som gir nære innblikk i historier me elles ikkje får høyre, og bidreg til mangfald i norsk litteratur. Romanen passar godt for alle som interesserer seg for kultur og korleis det påverkar oss, men òg for dei som vil lese om einsemd og utanforskap.

På en levende måte skildrer Harmeet Kaur opplevelsene til disse første- og andre­generasjons­innvandrernes indre frihets­kamp.

Det er lett å kjenne seg igjen i Amritas voksesmerter. Det er lett få sympati med utsatte Meera.