en rørende, mangetydig og absurdistisk liten bok som med fordel kan leses både høyt og flere ganger. … Diktet kan leses som en metafor på å se det vidunderlige i det normale, som et bilde på hvordan er å være dødssyk og likevel i live, som en beskrivelse av det å være menneske på jorden, som et metapoetisk dikt som peker på hva diktningen kan gjøre, eller simpelthen som et vakkert naturbilde. Det er nettopp denne flertydigheten og sannferdigheten – som man finner i så å si alle bokens dikt – som først og fremst gjør Lillehagens diktsamling til en sterk debut.

Lillehagen skriver med en musikalitet som virker naturlig. … Språket er ellers gjennomgående billedrikt. … Det er en personlig diktdebut, som er godt litterært gjennomarbeidet. Den rommer begge deler, og det gjør den til en god debut.

Dempa og poetisk vellukka … Måten debutanten Lillehagen nennsamt nyttar motiva på, utviklar, snur og varierer dei, er det imponerande ved denne debuten.

Lillehagen har en tillitvekkende lyrisk stemme, og På klare netter ser vi opp er en høyst sanselig, poetisk fri og dessuten filosofisk bearbeidelse av en sykdomserfaring.