Intelligent, humoristisk og skremmende debutroman om ungdommens råskap … Jeg kan ikke forstå annet enn at den kan gjøre lykke både hos nostalgikere og ungdomskolelever. Hierarkier og nådeløse regler finnes overalt, ikke kun blant klysene i Holmenkollen.

Jonas Hansen Meyer debuterer med ei overtydande soge om den evige ungdommen. ... Det er både spennande, morosamt og skakande å følge Wessel på ferda. … Observasjonsevna er skarp. Tanken er god. Framføringa framifrå.

Alle intriger, gestikulasjoner og kommentarer blir forstørret og dette skaper muntre og innsiktsfulle assosiasjoner til egen ungdomstids flauser og forlegenheter. … Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midstuen skole, 1998 er morsom, lettlest og særegen i sin brevromanform – og står godt som både en portal til fortiden, og en guide for fremtiden.

Jonas Hansen Meyer viser seg som en forfatter som allerede på første forsøk har funnet en verdig stemme å skrive igjennom. … Avslutningen som er en bitter bekjennelse, i mangel på selverkjennelse, er intet mindre enn mektig lesning. … Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 tyder på et talent som forhåpentligvis har flere romaner i seg.

Boken har fandenivoldsk energi, den er lettlest, språket er skarpt og morsomt, gjenkjennelses-potensialet er høyt for alle som har kreket seg gjennom en ungdomsskoletid.

Med humor beskriver Meyer en ung, usikker gutt med stor troverdighet. Forfatteren tar virkelig på alvor hvor eksistensielt utenforskap kjennes for unge mennesker som ikke kjenner en annen verden enn skolehverdagen.