En kvinne løper i Frognerparken sammen med kjæresten sin. Men hvorfor blir en rolig joggetur i vårværet forvandlet til en plutselig angst?
Sønnen hennes er snart like gammel som broren hennes var det året familien ble rammet av en rekke tragedier. Når jeg løper utforsker sammenhengen mellom det uendelige savnet etter de døde og den umettelige lengselen etter å føde egne barn. Det handler om å være en mor som sammenligner sønnen med sin døde bror, som leter etter spor etter ham overalt.
Rebecca Wexelsen skriver frem en lavmælt minneutgraving som griper og engasjerer. Om å hate å løpe, og hvorfor hun gjør det likevel.
For en aldeles nydelig roman, og for en formidlingsevne Wexelsen har. Jeg lar meg stadig imponere over det hun får til i bøkene sine. Hun har en egen evne til å formidle karakterenes indre liv, slik at man ikke kan unngå å bli påvirket av hvordan karakteren har det.
Beathe Solberg
beathesbibliotek.no
