Det lekende barnet er allmektig. Verden bygges med legoklosser. Krigen utkjempes mellom playmofigurer. Døden oppheves med et skudd fra levepistolen. Barnet stiller tusenvis av spørsmål. Selv de enkleste kan være vanskelige å svare på. Og noen av svarene gjør vondt.

Kaos og kontroll. Frykt og fortryllelse. Kjeft og kjærlighet. Med lekenhet, varme og humor beskriver Levepistolen det eksistensielle alvoret i å ha barn.


Fulle av blåmerker

grå av støv

er beina dine

sokkene gjennomtrukne av sølevann

joggeskoa gjørmete

hodebunnen oversådd med sandkorn

men ikke noe blod ser jeg

bare et lite risp

på underarmen

og øyne som renner over

av skuffelse og fryd

raseri og redsel innenfor rammene

av det alle barn må tåle

Omslagsdesign: Exil