For over tusen år siden tok Olav Tryggvason fire hedenske trollmenn til fange, brakte dem ut til et skjær utenfor Avaldsnes ved Karmøy, og bandt dem fast, for så å la dem drukne av det stigende tidevannet.
Slik fortelles historien i Snorre.
På slutten av 1800-tallet får den unge kunstneren Halfdan Egedius i oppdrag å illustrere trollmennenes endelikt til en ny utgave av boken, og kaller tegningen «Seidmennene på Skrattaskjær».
I vår tid bestemmer forfatteren Eddy Kromvik seg for å skrive en roman om seidmennene, med håp om å nå «et ukjent rom eller en soloppgang han ikke ante fantes.» For å gjøre det har han isolert seg i en hytte på nettopp Avaldsnes. Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, heter det. For hvor går egentlig grensen mellom innlevelse og besettelse?
På Avaldsnes befinner også arkeologen Henrik Gran seg, og tenåringsdatteren hans, Susanne, som har sommerjobb på vikingsenteret på øya. Og jo dypere Eddy lever seg inn i romanen, jo større fare befinner Susanne seg i.
Jeg sank er en spøkelseshistorie, en kunstnerroman, en fortelling om besettelse. Men det er også en roman om hvordan fortiden kan virke i et menneskes sinn.
