Jeg kan ikke se mor noe sted får meg til å se klarere. (...) Det er en språklig og emosjonell kraftsalve forfatteren gir oss. Ført i pennen på en direkte, ikke-dømmende og viljesterk måte. Utforskningen av språkets, litteraturens og skrivingens rolle i livsveven, er nydelig lesning.

«En aldeles nydelig bok om et komplisert mor-og-datter forhold (...) et nært og sårt portrett av en selvopptatt mor og et forsømt barn (...) Det som gir disse beskrivelsene kvalitet - tenker jeg, er særlig to ting: At de er så nyanserte og forsonlige. (...) Like viktig for kvaliteten er det presise og poetiske språket (...) nydelige formuleringer og kloke og innsiktsfulle refleksjoner - hvor språk og innhold går opp i en høyere enhet - er boken full av.  Den kan virkelig anbefales!»

«et dypt gripende portrett av et komplekst mor-datter-forhold (...) en roman som utforsker hvordan vi kan forsone oss med fortiden uten å la nag og tyngde definere vår historie (...) arbeidet med språket gir romanen en kraft som rører dypt»

«En veldig fin, og samtidig krevende roman som utfordrer leseren til et arbeid som kan ligne på det arbeidet den kvinnelige hovedpersonen selv utfører. Minner, tilbakeblikk og bruddstykker av hendelser kommer til overflaten, sammen med et klart og tydelig behov for å forstå en historie, en barndom og oppvekst, en mor, seg selv. (...) Miriam Stendal Boulos roman inviterer til refleksjon - og til arbeid. Det liker jeg veldig godt.»

«en sterk beretning om oppveksten til en liten jente som ikke fikk det hun trengte av foreldrene sine. … Forfatteren er veldig flink til å beskrive følelser som ofte er vanskelig å sette ord på.»