Det nye navnet er kort og nøytralt, det er lett å glemme, fester seg ikke hos andre enn hos meg. Jeg kan bære det med senkede skuldre. Det nye navnet tilhører en jeg ikke kjenner, det gamle navnet kan jeg legge fra meg. Jeg har begynt på nytt og blitt borte for meg selv.

Å bytte ut det gamle navnet sitt er: Å erstatte det med et nytt. Det er alt.

En mann går av toget på et lite sted på Østlandet. Han flytter inn i et leid hus, får seg jobb på gamlehjemmet og prøver ellers å gjøre minst mulig av seg. Det er ikke lett på et sted der alle kjenner alle, men etter hvert rusler dagene avgårde, et vanlig liv i en vanlig jobb på et vanlig sted.

Og snart får bygda uansett andre ting enn nykommeren å tenke på. En kvinne forsvinner, og alle engasjerer seg i letingen. Samtidig får den anonyme innflytteren stadig hyppigere flashbacks fra livet han har forlatt, og spørsmålet stiger stadig tydeligere frem: Er det mulig å flykte fra seg selv?