I et vindu i et av Oslos vakreste nabolag, den populære «hagebyen», står en mann og ser ut. Nede på parkeringsplassen skimter han noen som gjemmer seg bak en container. En ganske ung gutt. Ingen andre synes å legge merke til ham.

Ved å ta kontakt med denne fremmede, som stadig er ute, alene i mørket, setter mannen sitt eget liv i bevegelse.

Barndomsminner virvles opp og blander seg med tapserfaringer han trodde å ha lagt bak seg. Snart er det han selv som er på vei inn i skyggene.

Hva innebærer det egentlig å ta ansvar? Hvor går grensen mellom medfølende engasjement og destruktiv identifikasjon?