Årene går. Tiden blir borte. For ikke så lenge siden hadde de to barn i huset, så har plutselig barndommen tatt slutt. Hva står igjen? «All den tiden jeg lengtet etter/ kommer nå».

Diktene i Hva ville Freud sagt befinner seg i denne ventetiden, blant barna og bøkene, blant koppen med kaffe og glasset med vin. De handler om å lengte etter å være alene, men også om ensomhet, og hvordan den ene følelsen kan romme den andre. Under alt sammen finnes et mørke som truer med å sluke alt. Diktene om morgenen. Drømmene om natten. Hva ville Freud sagt?

Det handler om å observere, om å se, om å være oppmerksom, og så handler det om å følge assosiasjonene fra det ene til det andre, tilsynelatende brudd som samtidig fremstår nær selvfølgelige.