Det er Skredes helt særegne dialektarbeid som gjør at "Ho mor å hann far" løftes opp til å bli juryens nummer 1. Gjennom en kyndig formalisering av dialektuttrykket sitt, som samtidig er både sta og med høy integritet, er Skrede nærmest som et ekko av Ivar Aasen. ... Det er i dette møtet mellom det grundige, formmessige arbeidet og den inderlige fortellingen at magien skjer ... Med diktsamlinga "Ho mor å hann far" får vi ei reise i nordnorsk historie fra 2. verdenskrig og fram til nyere tid. Eirik Skrede har skrevet ei diktsamling som på noen få sider oppsummerer et livsløp.

Skriftbiletet i boka desautomatiserer den laupande lesnaden, av-automatiserer omgangen med språket idet lesaren så å seie må gjere ordavkodinga på nytt. Vinsten er kjensla av å stå framføre eit ukjend eller nytt språk med moglege andre erfaringar, andre klangar og klangfargar ... Me er på ein annan stad i desse dikta – og likevel er dikta så sterkt knytt til det heimlege, til staden, familien, at dei aldri blir skikkeleg uheimlege.

Eirik Skrede har skrevet ei diktsamling som på noen få sider oppsummerer et livsløp. Det gjør han på et ekte og inderlig vis og med ei nydelig dialekt som det er umulig ikke å bli fascinert av - uansett hvor du kommer fra. ... ei flott, frodig og livsbejaende diktsamling.

Hesjing og staur har sjelden vært friskere og mer kjærlighetsfullt skildret i diktform enn her. … Det var da jeg begynte å lese diktene «høyt» innenat og kom inn i flyten, at jeg oppdaget at dette er en sabla god bok. Det er åpenbart at Eirik Skrede litterært sett vinner mye på å bruke dialekt. … Interessen for de historiske og økonomiske forandringene Norge har gjennomgått er tydelige. Men boka handler også om familiehemmeligheter: Mora til «hann far» var alenemor og ga bort sønnen. Besteforeldrene er bønder, og gjennom dem får vi høre om erfaringer som en gang representerte det nye, moderniserte Norge, men som nå representerer en fjern fortid.