Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.
Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.
aldeles praktfullt. Boken er full av slike åpne kortprosasekvenser som folder seg ut og vokser i leseren. På den andre siden er jo dette derfor også et imponerende monumentalverk, gitt alle personene og fortellingene forfatteren må holde styr på, og ikke minst holde fra hverandre. Det gjør Per Schreiner etter alt å dømme på forbilledlig vis.
Sigmund Jensen
Stavanger Aftenblad
Per Schreiner er blitt et eget, spennende sidespor i norsk litteratur. Med «Heidruns gate» gir han tilværelsens meningsløshet et språk.
Andreas Wiese
Dagbladet
Per Schreiner skriv med presisjon, distanse og suveren innsikt.
Odd W. Surén
Dag og Tid
