En sommerdag mens alle naboene er samlet til fest, og med mann og barn rundt seg, får Elvira nok. Hun røsker med seg en vinflaske og løper gjennom busker og kratt, inn i skogen, til lydene fra festen bare er et fjernt sus. Der legger hun seg ned og prøver å forstå hvorfor hun måtte flykte. Hvorfor hun ikke kunne stå i det lenger.
Hun stiller spørsmål ved det hun har blitt oppdratt til: å elske sin neste som seg selv. For når i livet er det egentlig meningen at man skal lære å elske seg selv?
Elvira har klikka handler om hvorvidt vi trenger en gudstro for å kunne bli hele mennesker, om hvordan sette grenser og være et godt menneske samtidig, og om kvinner som til slutt ikke orker mer og biter fra seg, bokstavelig talt.
