Du står her

far så på klokken
trakk en sti mot øst
vest ny østover
til nord mot syd

strammet knuten for hardt
spantet nyraket klem og sa:

gå inn til mor

hun står ute i kjøkkenet
hun skjærer opp roastbeef
hun fødte deg fra kjøtt
hun skjenket deg søt melk

til blikket klarnet
leppene ble faste

av forsøk på tale

så rettet han på armbåndsuret,
som for å skru ned lyden av

hvit støy fra pulsåren