En mann er på vei til en bisettelse. I kapellet rekapitulerer han store deler av sitt liv, og forsøker å forestille seg minnetalen han selv en dag vil få, uten helt å få det til. Livet hans mangler noe, men det er vanskelig å sette ord på hva. Han tenker tilbake på sitt korte og ganske mislykkede yrkesliv, på de avbrutte kjærlighetsforholdene og pengeproblemene, men mest av alt det som det siste året har gitt livet hans mening, Venke.
«Tilbake til september, i fjor. Jeg var forelsket og så for meg en fremtid. Det forble uklart hva denne fremtiden skulle bestå i, men jeg visste at jeg ville ha Venke. Jeg innser at ordet ha blir feil i denne sammenhengen. Kanskje få, eller bli kjærester med. Uansett, jeg visste hva jeg ønsket meg og dagene fikk en retning.»
Den svake viljen. En kjærlighetshistorie handler om vennskap, småkriminalitet og det å leve i sin farmors leilighet. Om en vilje som, i lengden, ikke er sterk nok. Om kjærligheten og manglende fremtidsutsikter. Men kanskje mest av alt, om gleden og den store lettelsen ved endelig å gi opp.
En av de skjulte skattene i norsk litteratur har igjen skrevet en nydelig roman. … En av Schreiners styrker er den underfundige, lakoniske humoren. Han er morsom på samme måte som Dag Solstad og Kjell Askildsen. … Per Schreiner er i beste forstand en kresen forfatter. Kresen med ord. Uhyre språkbevisst, finstemt og lett i stil … det er sjelden jeg leser romaner som er mer menneskelige og ektefølte, og som sier så mye om det store, lille og forunderlige livet.
Ørjan Greiff Johnsen
Adresseavisen
Per Schreiner skriv godt og truverdig om stagnasjon og tiltaksløyse.
Odd W. Surén
Dag og Tid
Lavmælt og tankevekkende om ensomhet, passivitet og tapte muligheter. … Forfatterens store styrke ligger i denne evnen til å gjøre det trivielle og banale så betydningsfullt. Gjennom en nøktern, nesten kjølig stil og presise observasjoner, skaper han en dyp resonans som virker sterkt og lenge i leseren.
Sigmund Jensen
Aftenbladet
