I De fire årstidene utforsker Marte Huke i større grad enn tidligere det dramatiske og fortellende potensialet i poesien. Første del av boka kretser rundt et jeg og et du, en hage og et hus, og følger årstidenes prosesser. Men det er et ustabilt og komplisert univers, der ulike tider og steder blander seg sammen og årstidene sprenger seg ut av sin vanlige syklus. Denne kompleksiteten skaper uro, men sier også noe om friheten som finnes i og med språket og den skapende fantasien, og som får diktene til å bevege seg ut av hagen og huset, ut i verden.