Helt fra første setning tar forfatteren oss med inn i et egenartet rom, der fortid og nåtid møtes. … Det fineste med boka er at Sundstøl lar bildene og fortellingene være nærværende i det gamle huset. Vevnaden virker, uten å tvinges inn i noen bestemt betydning midt i gjensynet med en fortid preget av sorg og avstand. … Her er det både den lille familiehistorien og den store kulturhistorien som veves sammen.

Vidar Sundstøl tar tak i deg fra side 1 i denne intense og sterke romanen på knappe 100 sider. Og han slipper aldri. ... Sundstøl har enkelt og greit etablert seg som en av mine favorittforfattere.

vakker og vemodig tekstvevnad om å sitte fast i tid, sorg, drøm og minner.

Med få, såre streker tegner Vidar Sundstøl redselen, håpet og den uoverkommelige smerten i de få timene foreldrene tror gutten skal klare seg. Sundstøl holder tiden fast i et uutholdelig nå; faren vil så gjerne gi sønnen noen siste ord på veien, sende med ham en slags nistepakke, men tør ikke, av redsel for å åpne muligheten for det aller verste. Det er gripende skildret.

Vidar Sundstøl skriv klokt og klårt om sorg og avmakt.

Med ei særmerkt sanselegheit skriv Sundstøl fram ei rekke tankebilde hos hovudpersonen sjølv idet han møter fortida, bilde som også står fram som små visjonar for lesaren … Nettopp denne fortettinga, eller kontemplasjonen, og den stegvise innsirklinga, den sakte avkledinga av hovudpersonens sorg og einsemd, er det som skyv denne gruvlande og intense romanen på berre hundre sider framover, og som gir den ein eksistensiell puls og spenning. Det skal mykje til for å nå opp i dei same høgdene som Draumkvedet, men dei litterære kvalitetane ved Vidar Sundstøls korte, kunnige og tenksame historie om sorg er påtakelege.

Vidar Sundstøl er en mangfoldig forfatter, som skriver vanvittig bra. … for en vakker bok, nydelig skrevet om sorg … Naturen er en sentral billedlig kraft i romanen, han som sanser, han som ser på stjernene, den mørke natta, stavkirkene på åsen, snøen. Så nært som alt blir når man er alene i natta. … Anbefales varmt!

En stillferdig roman om sorg og savn, gripende fortalt av Sundstøls stødige hånd. … Romanen anbefales på det aller varmeste!

en nydelig skrevet fortelling til å pakke seg inn i en mørk januarkveld. ... Hundre sider er ikke lange tiden å fange leseren på, men Sundstøl greier det. Jeg nøt den gåtefulle stilen, og klarer ikke sette fingeren på noe som helst, som ikke er som det skal være.