Hølmebakk har skrevet en bemerkelsesverdig rik og særs fin diktbok. Som poet har han bredt register, en kontrollert diksjon med lekne tilløp, og han er klok, men sjelden affektert.

feksibiliteten, samt Hølmebakks sikre og sanselig slående språk, gjør debuten hans vellykket. … Tonen er gjennomgående åpen og undrende, og det er gledelig. Hølmebakk lar leseren stå i det forunderlige uten å være direkte kryptisk.

Ein debut som ragar høgt når rekneskapen over poesiåret 2022 skal gjerast opp. ... Hølmebakk skapar eit forunderleg klårt, nesten realistisk, men samstundes mystisk poetisk univers. … I kryssinga mellom den disiplinerande krafta til systemet og den flytande meiningskarakteren til orda skriv desse dikta fram mangslungne bilete som etterlèt lesaren med undring og inntrykk av klårleik.

Man får ikke følelsen av å lese en fersking, til det skriver Hølmebakk for sikkert og utpreget litterært. ... Det lukter litteratur av disse diktene, de skaper et nærvær overfor ordene, en egen tilstedeværelse, ved måten de ter seg på. De lager sin egen verden. ... Flere av diktene peker på og vil forbi gjengse kortslutninger, misoppfatninger og sanselige bedrag. Med andre ord finnes en sannhetssøken i Hølmebakks skrift. Han oppleves likevel ikke som streng; de mange formutprøvningene viser en poet med sans for lek

Tilfanget av poetiske virkemidler vitner om en erfaren debutant som komponerer et diktforløp der korte og lengre dikt utveksler og ivaretar prosaens dybdeformat og poesiens erkjennelsesform. ... jeg har under lesningens oppstigning funnet at den utsøkte kombinasjonen av virkemidler, formspråk og utsagnsnivåer kan åpne for en erfaring av språkets rom for naturomgivelse. Dette er en form for litteratur jeg har ventet tålmodig på i mange år.

Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet. ... Den skjønnlitterære debuten hans er original og inspirerende, fordi du merker et forhold til tid som kommer nettopp med tid, men mest av alt fordi den føles tidløs ut.