Massakren ved Wounded Knee, 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, og med prærien full av bison.

En forfatter ønsker å skrive en roman om disse hendelsene, særlig om vekkelsen som ledet opp til dem. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser høvding Si Tanka, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser er det mellom en forfatter i dagens Norge og en indianerhøvdings død for 135 år siden? Finnes det i det hele tatt møtepunkter mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens omgivelser, og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham?

Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er lakotaenes åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.

Hvor lite skal til før alt forsvinner? Hvor skjør er ens egen historie?

En ung mann kjører på et dyr i mørket, men det som ligger igjen i veikanten ligner ikke noe som finnes i skogen. Gutten som vokste opp i nabohuset låner et gevær, drar hjem og skyter foreldrene sine. Det begynner å lukte råttent fra fellesdusjen i hybelkorridoren. En gammel klassekamerat dikter opp en ny fortid for å møte den fremtida hun ønsker seg. Et par får et barn som aldri kommer til å klare seg alene. Kvelden etter fødselen ligger moren og barnet helt stille i hver sin seng og ser på hverandre. Om natta tror kroppen hennes at det finnes et annet barn, med et annet navn, et sted der ute, hun må bare klare å finne ham. 

Hinnen mellom ett liv og et helt annet er kanskje tynnere enn hun aner.

Et annet navn er en kraftfull og fortettet roman om utsatthet og sårbarhet, det er en roman om hvordan livene våre griper inn i hverandre, hvordan fortida kan åpne seg, og, ikke minst, om tilfeldighetene som til slutt avgjør det vi ser og det vi er.

Den store svenske filmregissøren Gustav Borg er tilbake til Norge. Hverken Nora eller Agnes har sett ham på lenge, men søstrene har hver sin måte å takle faren sin på. Agnes gjør det med ro og distanse, mens Nora opprøres hver gang han viser seg. Kanskje han har såret henne for ofte? Med seg har Gustav et filmmanus. Han vil at Nora, som er skuespiller, skal spille hovedrollen. Den vil bli hans beste, det er han overbevist om, men også hans mest personlige, hvor han går sin egen familiehistorie i møte.

Men å jobbe med Gustav er det siste Nora kan tenke seg. Hun takker nei, og i stedet trer den amerikanske skuespilleren Rachel Kemp inn og overtar rollen.

En nordisk auteur møter Hollywood og Netflix. To døtre tar endelig oppgjøret med sin fraværende far.

Affeksjonsverdi handler om relasjonen mellom foreldre og barn, men også om hvordan traumer kan forplante seg gjennom generasjoner. Til slutt er det kanskje bare et sted det uoverstigelige kan overkommes: i kunsten.

*

Affeksjonsverdi vant Den europeiske filmprisen for beste manus. Manuset var også nominert til Golden Globe, og filmen er nominert til hele ni Oscarpriser, inkludert beste film og beste manus. Den norske utgivelsen inkluderer en rekke scener som er utelatt fra filmen, et essay av Karl Ove Knausgård, og en samtale mellom Eskil Vogt, Joachim Trier og Mattis Øybø om manuset og hvordan det ble til.

Et par egg knuses mot en vindusrute.

En tenåringsjente går ut på et islagt tjern.

Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her.

Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv?

I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm.

En mann er på vei til en bisettelse. I kapellet rekapitulerer han store deler av sitt liv, og forsøker å forestille seg minnetalen han selv en dag vil få, uten helt å få det til. Livet hans mangler noe, men det er vanskelig å sette ord på hva. Han tenker tilbake på sitt korte og ganske mislykkede yrkesliv, på de avbrutte kjærlighetsforholdene og pengeproblemene, men mest av alt det som det siste året har gitt livet hans mening, Venke.

«Tilbake til september, i fjor. Jeg var forelsket og så for meg en fremtid. Det forble uklart hva denne fremtiden skulle bestå i, men jeg visste at jeg ville ha Venke. Jeg innser at ordet ha blir feil i denne sammenhengen. Kanskje få, eller bli kjærester med. Uansett, jeg visste hva jeg ønsket meg og dagene fikk en retning.»

Den svake viljen. En kjærlighetshistorie handler om vennskap, småkriminalitet og det å leve i sin farmors leilighet. Om en vilje som, i lengden, ikke er sterk nok. Om kjærligheten og manglende fremtidsutsikter. Men kanskje mest av alt, om gleden og den store lettelsen ved endelig å gi opp.

Sommeren 1936 befinner det seg en uvanlig gjest på den lille hytta på Stangnesholmen utenfor Kristiansand. Leo Trotskij, den russiske revolusjonshelten, har fått opphold i Norge. Han er på flukt fra Stalin, som ønsker å skrive ham ut av historien. Vedtaket om opphold er kontroversielt, og gitt under forutsetning om at han ikke skal bedrive politisk arbeid.

Med seg på hytta har han kona Natalia, som ser tilbake på et langt liv i revolusjonens tjeneste. Hva er et menneske i kjølvannet av store seire og skjebnesvangre svik? Hvem er Leo Trotskij i Norge? Verdens farligste mann, eller bare en gammel gubbe hvis tid er forbi? Hvem er det som egentlig som ha sveket revolusjonen?

Det er OL i Berlin på radioen. Norge spiller mot Tyskland. Verden står i brann, men i fjorden er det fisk å få.

Balladen om Trotskij på Sørlandet, og det store sviket mot revolusjonen er en roman om å befinne seg i historiens skygge. Om å stå ved grensen fra å være noen til å være ingen. Og så er det en roman om å stå på vannski for første gang.