Massakren ved Wounded Knee, 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, og med prærien full av bison.

En forfatter ønsker å skrive en roman om disse hendelsene, særlig om vekkelsen som ledet opp til dem. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser høvding Si Tanka, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser er det mellom en forfatter i dagens Norge og en indianerhøvdings død for 135 år siden? Finnes det i det hele tatt møtepunkter mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens omgivelser, og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham?

Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er lakotaenes åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.

Hvor lite skal til før alt forsvinner? Hvor skjør er ens egen historie?

En ung mann kjører på et dyr i mørket, men det som ligger igjen i veikanten ligner ikke noe som finnes i skogen. Gutten som vokste opp i nabohuset låner et gevær, drar hjem og skyter foreldrene sine. Det begynner å lukte råttent fra fellesdusjen i hybelkorridoren. En gammel klassekamerat dikter opp en ny fortid for å møte den fremtida hun ønsker seg. Et par får et barn som aldri kommer til å klare seg alene. Kvelden etter fødselen ligger moren og barnet helt stille i hver sin seng og ser på hverandre. Om natta tror kroppen hennes at det finnes et annet barn, med et annet navn, et sted der ute, hun må bare klare å finne ham. 

Hinnen mellom ett liv og et helt annet er kanskje tynnere enn hun aner.

Et annet navn er en kraftfull og fortettet roman om utsatthet og sårbarhet, det er en roman om hvordan livene våre griper inn i hverandre, hvordan fortida kan åpne seg, og, ikke minst, om tilfeldighetene som til slutt avgjør det vi ser og det vi er.

Et par egg knuses mot en vindusrute.

En tenåringsjente går ut på et islagt tjern.

Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her.

Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv?

I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm.

Sommeren 1936 befinner det seg en uvanlig gjest på den lille hytta på Stangnesholmen utenfor Kristiansand. Leo Trotskij, den russiske revolusjonshelten, har fått opphold i Norge. Han er på flukt fra Stalin, som ønsker å skrive ham ut av historien. Vedtaket om opphold er kontroversielt, og gitt under forutsetning om at han ikke skal bedrive politisk arbeid.

Med seg på hytta har han kona Natalia, som ser tilbake på et langt liv i revolusjonens tjeneste. Hva er et menneske i kjølvannet av store seire og skjebnesvangre svik? Hvem er Leo Trotskij i Norge? Verdens farligste mann, eller bare en gammel gubbe hvis tid er forbi? Hvem er det som egentlig som ha sveket revolusjonen?

Det er OL i Berlin på radioen. Norge spiller mot Tyskland. Verden står i brann, men i fjorden er det fisk å få.

Balladen om Trotskij på Sørlandet, og det store sviket mot revolusjonen er en roman om å befinne seg i historiens skygge. Om å stå ved grensen fra å være noen til å være ingen. Og så er det en roman om å stå på vannski for første gang.

Jan er død. I en av leilighetene i samme oppgang forbereder en mann seg på begravelsen. Han er usikker på om han bør føle skyld for det som hendte med naboen hans, selv om det til slutt var et hjerteinfarkt som tok livet av ham.

Han heter Andresen. Han er 47. Han bor i en liten leilighet, et sted vest i byen. Det er farmorens leilighet. Hun er nesten nitti og innlagt på et hjem. Når hun dør vil han arve sin del, men det er ikke nok til å kjøpe seg noe eget. Etter en ulykke er han 50% uføretrygdet, han arbeider ikke, og for å tjene til livets opphold utfører han små jobber sammen med Jan, og mottar summer det ikke er nødvendig å skatte av.

Så møter han Wenche. De forelsker seg. Likevel klarer han ikke la være å spørre: Hva i alle dager ser hun i ham? Det er noe betinget, også ved sin egen lykke. For hva slags håp kan tennes i en mann som for lengst har gitt opp? Har han en sterk nok vilje til å utholde det?

Den svake viljen - en kjærlighetshistorie er en roman om en mann som har gitt opp. Det er roman som undersøker hvor lite som er nok for et helt liv. Det er en nådeløs og svart roman, morsom og overraskende rørende.

"Besta ringer, jeg legger på."

Slik åpner Rødtangen Camping blues, et lysende skarpt portrett av en ung mann som forsøker å forsone seg med bestemorens død.

Eller - er det nå egentlig det han prøver på? Er det kanskje heller noe annet som får kroppen til å klø, som gjør alle kvinnene han ligger med ekle, og som sender ham til svømmehallen, dag ut og dag inn?

Det er med et språklig overskudd av det helt sjeldne at Ingvill Hekne nå følger opp sin kritikerroste debut Vi fødte aldri de barna. Rødtangen Camping blues er en vilter, rytmisk, morsom og intenst sår roman.