Hvor lenge varer en natt?

En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn.

Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre?

Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Ingrid har fått sitt etterlengtede professorat, og ser for seg en tilværelse preget av rolig forskning og fordypning i litteraturen hun elsker så høyt. Men den nyansatte instituttbestyreren med MA i endringsledelse vil det annerledes, og Ingrid befinner seg med ett på dypt vann når hun ved en misforståelse stiller opp som kunstekspert hos NRK.

Samtidig ryker ekteskapet for de perfekte naboene Katti og Steinar, noe som får Ingrid til å bekymre seg for sitt eget samliv. Hva er det egentlig som holder henne og Bjørnar sammen? Hva skjer med deres felles prosjekt når barna snart forlater redet?

Ingrids foreldre inviterer storfamilien til Roma for å feire livet, kjærligheten og en dobbel 75-årsdag, og Ingrid kommer som vanlig i skyggen av sin søster, som nyter stor suksess med sin bok om vellykkede skilsmisser (med blurb av selveste Peder Kjøs). På den elleville reisen kulminerer all Ingrids frykt for alt hun kan miste: mannen, barna, kjærligheten og selvrespekten.

Da Lars Ove Jansen - på folkemunne kjent som Love - blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro - og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene - og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

Gjennom å skrive en selvbiografi forsøker Ewa Lisa å finne et språk for hvem hun er. Men det er vanskelig å skrive om seg selv når man har arvet historien fra moren sin. Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi er en fortelling om å tilpasse seg andre mennesker så mye at man blir språkløs. Men også om å ta ordene tilbake i store bokstaver.

Hvor mange måter går det an å være kvinne på?

I Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må ta stilling til utallige valg. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er Heksa, Hora eller Mora

Vi fødte aldri de barna er en drivende, dampende diktdebut - et kampskrift for valgfriheten.

Hver torsdag klokken nitten samles ti mennesker på et kurs i kreativ skriving på en skole i Drammen. Kurslederen er den fallerte forfatteren Nicolai Houm. Noen av deltakerne tenker at han gjør sitt beste, andre vil til bunns i hva som egentlig feiler ham. De ti er fra alle deler av byen, og med høyst ulik bakgrunn, likevel kommer de uvanlig nær hverandre i løpet av denne høsten. Gjennom fortellingene de skriver, får de et dypt innblikk i de andres liv: i Satinders store sorg og Margrethes skjulte fortid, i Arvids kjærlighetsevner og Lukas gangstervirksomhet, i Randis hevnplaner og Camilla H. sine intriger i lokalpolitikken.

Viktigst blir likevel historien de sammen skaper, en historie om kjærlighet, vennskap, svik og død.

Hver torsdag klokken nitten er en roman om hva det å skrive kan gjøre med mennesker, om hvordan livet og kunsten ikke så lett lar seg skille. Men først og fremst er det en roman du vil le av, gråte med, og ønske å forbli i.

Kategoriene er flere: Det er nerdene på den ene siden, og de populære på den andre. I midten finnes de nesten-populære, både de uten ambisjoner, med en fot blant nerdene, men også de med potensial og fremdrift, og som kanskje, en gang, kan ta steget opp i ungdomsskolens øverste sjikt.

For Wessel er målet klart. Denne høsten, 1998, skal han bryte med sin gamle venn Georg, en ubehjelpelig nerd, og endelig bli Robert og Ålens like, endelig ha sjans på Michaela, Midtstuen skoles dronning. Men kampen er hard og hindringene mange. Klarer han å bli invitert til Lippmanns nachspiel etter juleballet vil mye vært gjort. Men hva må til for å makte det?

Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 er en skarp, morsom, men også nådeløs fortelling om å være ung. For kampen for tilværelsen gjelder også i ungdomsskolen, ja, kanskje særlig der.

Jonas Hansen Meyer (f. 1982) er skribent, programleder for BLA-podden og litteraturanmelder for NRK. Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 er hans første bok.

Emily Dickinson står med sin egenartede form og motivkrets uten klare forløpere, og hun har heller aldri skapt skole. Med de over 1700 diktene som verket omfatter, favner hun videre og lodder dypere enn nesten noen andre.

Gjendiktningene i denne samlingen speiler bredden i hennes enorme produksjon. Her finnes Dickinsons idiosynkratiske vokabular, diktenes kompliserte og komprimerte tankeinnhold, samt deres karakteristiske form. Samtidig er det den poetiske overensstemmelsen som etterstrebes.

Med Sjelen søker sitt eget selskap foreligger Emily Dickinson for første gang i en tospråklig utgave på norsk.

Eivor er trettifire år og bor alene. Jobben hennes er ubetydelig, livet hennes er ubetydelig, og ei venninne har døpt leiligheten hennes for Venteværelset: Et sted hun bare oppholder seg mens hun venter på at det egentlige livet, det med mannogbarn, skal begynne.

Diskomus på venteværelset er fortellinga om hva som skjer når Eivor bestemmer seg for – omsider – å gjøre en slags innsats. For å dra på date, men også alltid å rekke hjem til Dagsrevyen og ligge i stjerneformasjon på badegulvet. Det er en historie om alle mulige slags sammenbrudd, om gamle venninner, nye menn, ikke-helt-nye koner, ektemenn og ekskjærester – og om en lyspære som aldri slutter å blinke. Men det er absolutt ikke en kjærlighetshistorie.